Beskrivelse: The High Hand: Regissert av William Desmond Taylor. Med Carlyle Blackwell, Neva Gerber, William Brunton, Douglas Gerrard. Opp gjennom stålverkets larm og grums, opp med krefter og hjerne til han tok plass bak kontorsjefens skrivebord kom Jim Warren, men hjertet hans var fortsatt med strevlene i ovnens gjenskinn. Her fikk han tid til å tenke og her unnfanget han den «store ideen». Den "store ideen" krevde et etablert politisk standpunkt, og han begynte å få det. Francques, håndlangeren til Lewis, den politiske sjefen, så i den unge reformatoren et verktøy som han på forrædersk vis kunne ødelegge sin overordnede. Warren stilte til valg for lovgiveren så vel som Lewis, og befestet med belastende bevis mot motstanderen levert av Francques, gikk Warren inn i feltet som en uavhengig kandidat og ble valgt. Lewis tok sitt nederlag med ro og gjorde vennlige overturer til det nyvalgte medlemmet. Gjennom påvirkning fra Lewis ble Warren invitert til å besøke taleren i huset, Mr. Tillinghast. Her ble han introdusert for jenta i sitt liv; jenta han først hadde sett, som en nysgjerrig barnebesøkende på stålverket. Flere andre ganger førte skjebnen dem sammen. Det hadde vært en hemmelig kjærlighet, og han ble overrasket da han fikk vite fra hennes egne lepper at hun var forlovet med Lewis. Lewis bryllup med Edna skulle finne sted så snart Tillinghast ble valgt til guvernør i staten. Edna beundret Lewis og trodde hun elsket ham inntil hun en dag etter en samtale med Jim Warren innså den stygge kontrasten som hun, faren og Lewis var fester til. Hun fortalte faren sin at hun ikke ville gifte seg med Lewis og holdt seg fast i avgjørelsen mot alle argumenter som hennes ambisiøse forelder tilbød. Fra det øyeblikket kjempet Warren for to kjærligheter, kjærligheten til en kvinne og kjærligheten til sannheten. Lewis, bak et smilende ansikt, planla Warrens undergang. Bestikkelser kom fra alle kilder. Markerte sedler, aksjer og obligasjoner ble overdøvet av klikken på den antatte intetanende forsamlingsmannen. Til slutt trodde de fellen var klar til å springe. Han ble arrestert. Han skalv ikke, men uredd spilte han det siste kortet på sin høye hånd. Han førte rolig fangstmennene sine til hvelvene til nasjonalbanken, og der var bestikkelsene urørt i hver sin konvolutt under bankens forsegling, sammen med navnene på giverne og bevis som sendte mange av dem til fengselsceller. Avisene gikk amok. Jim Warren spilte spillet og han var tidens mann. Uker senere da statskonvensjonen nettopp hadde gått vill over nominasjonen av Warren til guvernør, snakket han og Edna. "Jeg tror," sa Edna, "at så lenge jeg ikke kan være datteren til guvernøren, vil jeg være langt lykkeligere som guvernørens kone.."